Skolen

Her er en liten oversikt over hva barnet ditt har krav på i forbindelse med skolegangen.

Individuell opplæringsplan (IOP):
Dersom barnet ditt har problemer med å forholde seg til skolens program for hans/hennes aldersgruppe, har barnet krav på en individuell opplæringsplan. Snakk med PPT og skolen om dette for å få dette ordnet. Skolen er ansvarlig for å utarbeide denne (iflg. Opplæringsloven §5-5). Stå på, for her kan du møte en del motstand!

Tilrettelegging i skolen:
Elever har rett til en tilrettelagt arbeidsplass på skolen. I tillegg til å tilpasse stol og pult kan det være aktuelt med datamaskin, lydbøker, diktafon eller andre hjelpemidler. Snakk med skolen. Du kan søke om hjelpemidler på hjelpemiddelsentralen.

Hjelpemidler i grunnskolen og på videregående skole:
Barnet ditt kan ha behov for hjelpemidler både på skolen og hjemme for å klare å fullføre ordinær skolegang. Kanskje trenger han/hun både datamaskin hjemme og på skolen? Kan det være behov for å ta prøvene muntlig? Ev. lese svarene på prøver muntlig inn på en diktafon? Mange barn med AD/HD har skrivevegring og har disse behovene. Skal de lese gjennom en bok i første semester? Hva med lydbok? Du kan låne bøker gratis på Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.

Skolefritidsordning:
Barn med særskilte behov skal ha tilbud om skolefritids -ordning (SFO) fra første til og med syvende klasse, i følge opplæringsloven. SFO plikter å gi barn med nedsatt funksjonsevne gode utviklingsvilkår, men loven sier dessverre ikke noe om hva tilbudet skal inneholde.

Tilpasset opplæring:
Undervisningen i skolen skal tilpasses og tilrettelegges for alle ut fra den enkeltes forutsetninger.

Tilrettelegging av eksamen:
Skolen skal tilrettelegge eksamenssituasjonen for de elever som har behov for det! Tilretteleggingen skal gjøres etter individuelle vurderinger av hva den enkelte trenger. PPT gjør vanligvis denne vurderingen, men både eleven og foreldrene kan uttale seg om behovet.

Skoleskyss:
Elever som har nedsatt funksjonsevne, er midlertidig skadet eller syke, har rett til skoleskyss uansett avstand til skolen. Dette gjelder både grunnskolen og videregående skole. Dersom barnet ditt roter seg bort på vei til eller fra skole eller har andre problemer i forbindelse med skoleveien pga av sitt handicap (AD/HD for eksempel), kan man på det grunnlaget søke om skoleskyss.

I den videregående skolen

All ungdom har krav på tre års heltids videregående opplæring etter fullført grunnskole.

Elever som har rett til spesialundervisning og som etter sakkyndig vurdering har særlige behov for et spesielt grunnkurs, har rett til inntak på dette grunnkurset etter en kvotering fastsatt av Utdanningsdepartementet. Disse har også rett til inntil to års ekstra videregående opplæring når dette er nødvendig for å nå opplæringsmålene for den enkelte.

Spesialundervisning:
Selv om det ordinære undervisningstilbudet er tilpasset så godt det lar seg gjøre, kan man søke om spesialundervisning. PP-tjenesten går inn og gjør en saklig vurdering og fatter et vedtak som avgjør om man får dette eller ikke. Vedtaket kan påklages. Dersom man får spesialundervisning, utløser dette en plikt for skolen til å lage en IOP for eleven.

Attføring:
Deler av videregående opplæring kan i enkelte tilfeller komme inn under reglene for yrkesrettet attføring. Dersom eleven på grunn av sykdom, skade eller lyte (AD/HD anses som en lyte hos Trygdekontoret) er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom, kan han eller hun etter særskilte regler få attføringsstønad fra 16 år og attføringspenger fra 19 år.

Oppfølgingstjenesten:
Dette er en tjeneste som tar seg av ungdom mellom 16 og 20 år som faller ut av videregående skole og hjelper disse til å komme i jobb eller i gang med annen opplæring.

Følkehøgskoler

Alle folkehøgskolene er internatskoler og generelt godt tilrettelagt. Noen få er spesielt godttilrettelagt for ungdom med nedsatt funksjonsevne eller utviklingshemming. Samværet med andre elever og felles opplevelser på fritiden er en viktig del av folkehøgskolen. Opphold på folkehøgskole kan i noen tilfeller godkjennes som attføringstiltak og som tiltak for å mestre dagliglivet. Det samme gjelder hvis folkehøgskolen er nødvendig og hensiktsmessig for å avklare videre yrkesplaner.