Hvor finner vi hjelp???

Det er mange instanser som kan hjelpe deg dersom du har et barn med adferdsproblemer, AD/HD, Tourettes Syndrom, ODD og tilsvarende, men det er en labyrint å finne frem i! Trygdekontoert og kommunen er ikke alltid like opplyste om hva du kan få hjelp til og hvor du henvender deg.
Jeg skal prøve å liste opp litt du kan prøve på her;

Hjelpestønad:
For å få hjelpestønad, må du kontakte Trygdekontoret for søknadsskjema. Stønaden skal dekke det ekstratilsynet barnet ditt har behov for i forhold til andre barn på samme alder. Om det er du selv som forelder eller andre som tar dette tilsynet er irrelevant for Trygdekontoret. Har barnet ditt behov for kontinuerlig tilsyn pga uro f.eks. vil dette stort sett si at du har en ekstrajobb med dette barnet i forhold til hva du ville hatt med et friskt barn på samme alder. Kanskje trenger barnet ditt ekstrapass som SFO på skolen ikke kan dekke slik at du må ha en egen person som ser til barnet ditt til du kommer fra jobb, eller kanskje må du redusere arbeidstiden for å se til barnet ditt selv, da skal hjelpestønaden hjelpe deg med å dekke noe av denne kostnaden eller reduksjonen i inntekt.
Stønaden utbetales etter bestemte satser, sats 0,1, 2, 3 eller 4. Sats 0 og 1 er et grunnbeløp som blir regulert 1. januar hvert år, sats 2 er det dobbelte av sats 1, sats 3 dobbelt av sats 2 ovs. Når barnet fyller 18 år, faller du automatisk ned til sats 0 (som er noe lavere enn sats 1) dersom barnet fortsatt bor hjemme.
Stønaden er skattefri, og utbetales den 20. hver måned. Når du leverer stønaden har du krav på å få hjelpestønad for 3 måneder før stønaden er levert (dersom du får innvilget stønaden)!
I noen tilfeller som f.eks med astma og allergi, er det den ekstra innsatsen med medisinering som legges til grunn for hjelpestønaden.
TIPS!!! For å få denne stønaden, få legen som medisinerer barnet ditt eller som har satt diagnosen(e), (TS, AD/HD, ODD o.l.), til å skrive at dette er en ”lyte”, fordi dette er noe Trygdekontoret rett og slett ikke kan argumentere i mot! AD/HD, TS og ODD er sammen med mange andre tilstander ikke sykdommer barnet har, men lyter! Disse lytene gjør at barnet fungerer dårligere enn andre barn. Det står klart og tydelig i loven at hjelpestønad kan ytes den som har ”varig sykdom, skade eller lyte”. Med varig mener man i loven lengre enn 2-3 år.
Fyll ut søknaden så omstendig som du kan, og skriv heller litt mye enn litt lite...
Stønaden revurderes etter noen år, men man har krav på stønaden minst til barnet fyller 18 år om tilstanden ikke opphører.

Grunnstønad:
For å få grunnstønad må du også kontakte Trygdekontoret for søknadsskjema. Stønaden skal dekke ekstra slitasje på klær, sengtøy m.m (se brosjyre fra Trygdekontoret hvor det er listet opp hva som dekkes). Også her er stønaden delt opp i flere satser som fastsettes den 1.januar hvert år. Ekstrautgiftene må være varige og kontinuerlige. Ekstrautgifter er de utgiftene du har utover det friske personer har. Størrelsen på ekstrautgiften må minst tilsvare laveste grunnstønadssats. Ønsker man en høyere sats, må ekstrautgiftene minst tilsvare en av disse satsene.
Legetilsyn, reise i forbindelse med behandling, legemidler og tilsvarende dekkes ikke av grunnstønaden.
Også denne stønaden gjelder personer som har ”varig skade, sykdom eller lyte”.

Ekstra omsorgsdager:
Dersom du har et barn som har noen av disse diagnosene ovenfor eller tilsvarende, har du også muligheten til å søke Trygdekontoret om ekstra omsorgsdager. Dvs at du kan være hjemme inntil 20 dager per forelder eller 40 dager som aleneforsørger. Loven sier:
”Dersom en arbeidstaker har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger i opptil 20 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til 40”
De dagene som går ut over de vanlige 10 dagene man har som arbeidstaker, dekkes av Trygdekontoret, ikke arbeidsgiveren.
Stønaden kan ytes til barnet er fylt 16 år.

Omsorgspoeng:
Omsorgspoeng er pensjonspoeng på 3,00.
De godskrives automatisk den som mottar barnetrygd for barn under 7 år. De skal også godskrives automatisk til en av foreldrene når barnet mottar hjelpestønad sats 3 eller 4.
Poengene kan overføres til den andre forelderen.

Ekstra tilsyn/assistent på skole:
Man kan søke via skolen om ekstra timer til barnet sitt. Dette er meningen skal være pedagogisk tilrettelagte timer, en ekstra voksen-person som skal følge opp barnet ditt. Søknaden skal sendes via skolen til PPT som skal avgjøre behovet. Ved en anke, er det skolekontoret som behandler anken. Vær oppmerksom på at skolen tildeles en pott som de skal fordele etter beste evne, så står i et vedtak at barnet ditt kan få inntil f.eks 10 timer i uka, så er det opp til skolen om de vil tildele ditt barn 10 timer, eller om de mener at det er andre barn som trenger dem mer, slik at de bare vil tildele ditt barn f.eks 7 timer i uka...

Barnetilsyn til enslige foreldre:
Stønad til barnetilsyn er en skattefri ytelse som gis når den enslige forsørgeren på grunn av arbeid eller utdanning har dokumenterte utgifter til barnepass. Dersom barnet trenger vesentlig mer tilsyn enn sine jevnaldrende, kan det gis utvidet stønad. Dette kreves det egen dokumentasjon for fra lege, PPT e.l.

PPT – Pedagogisk Psykologisk Tjeneste:
Dette er kommunens egen tjeneste som skal hjelpe alle barn i skolen med tilrettelegging av hverdagen dersom de trenger det. De kan hjelpe til med utredninger, finne hjelpetiltak, hjelpe deg med å finne ut hva du kan søke på m.m. Vær derimot oppmerksom at en del av disse kontorene har en enorm gjennomstrømming av medarbeidere, og at de derfor ikke vet nok om det de burde vite. Er du ikke fornøyd med saksbehandleren; be om å få en annen!

Ansvarsgruppe:
PPT kan opprette en ansvarsgruppe som skal samle sammen alle instanser som jobber sammen med deg om barnet ditt. (Dette er dessverre ikke fastsatt i noen lov, så du kan be om det, men ikke kreve det.) Dette kan gjelde f.eks: PPT, skolen, avlastningstjenesten og BUP. Det kan også være andre som jobber tett med deg om barnet ditt. Én person fra en av instansene får jobben med å koordinere alle tjenestene og følge opp alle tiltak, slik at foreldrene skal slippe en del av denne jobben. Fordelen med denne gruppen er at alle til enhver tid kan holde seg oppdatert på hva de andre gjør, man kan komme med ideer til andre tiltak f.eks, slik at man får en mest mulig helhetlig og tilpasset oppfølging av barnet ditt. Slike grupper pleier å møtes én til to ganger i året.

BUP – Barne- og Ungdoms-Psykiatrisk:
Dette er en instans som kan hjelpe deg med utredninger, leger som er spesialister på psykiatriske problemer hos barn, som f.eks AD/HD, TS og ODD, psykologer og psykiatere som kan hjelpe barnet ditt og familien som enhet, slik at man kan få en bedre hverdag både på skolen og hjemme.
Du må søke deg til BUP via PPT eller lege. Ventetiden kan være lang, så i noen tilfeller kan det lønne seg å gå via et Kompetansesenter hvis du ikke har tid til å vente den tiden det tar å komme inn på BUP.

Kompetansesenter:
Kompetansesenterene rundt om i Norge kan hjelpe deg med utredninger og ev. medisinering av barnet. De er vant til komplekse sykdomsbilder og har mange spesialister på områdene de behandler. De kan også tilby psykiatriske behandlingsopplegg for barna, så vidt det er meg bekjent...
Det finnes syv stykker rundt i Norge. Spør PPT hvem som er ditt nærmeste kompetansesenter, og hva de eventuelt kan hjelpe deg med.

Psykiatriske Behandlingssentre:
Rundt omkring i det ganske land finnes det stadig færre psykiatriske behandlingssentre for barn, dessverre. Politikerene våre har ennå ikke skjønt hvor viktige disse er for de barna som har behov for behandling hos dem! Behandlingssentrene lærer barnet riktig adferd, bygger opp selvtilliten deres, hjelper dem med å få orden på sitt indre kaos og alt annet som barnet har behov for for å fungere skikkelig i samfunnet. Det er svært vanskelig å få plass på disse behandlingssentrene og veien dit er via lege, PPT, BUP eller tilsvarende. De som har vært innom disse kan vanligvis ikke få fullrost dem nok!
Ikke bare gir de barnet et tilbud om hjelp, men også familien som enhet, dersom det er nødvendig. På disse stedene har barnet sine egne voksne som de skal forholde seg til og er aldri uten voksen-tilsyn. En god trygghet når krisene og problemene står tett i tett for barnet.
Barna kan komme på dagplasser der eller døgnplasser. Barn på døgn-plass kan sove over på senteret én til flere netter i uka, mens barn på dagplasser drar hjem for å sove, men er enkelte kvelder til litt ut på kvelden, alt etter hva behovet til barnet er.

Barne- og ungdomsbaser:
I Lillestrøm finnes det noe som heter Barne- og Ungdomsbasen. Det er meg uvisst om dette er noe som finnes i hele landet, eller om det er noe som vil komme med tiden. Denne hjelpeinstansen kan hjelpe deg å sy sammen et behandlingsopplegg for barnet ditt som de mener kan være til hjelp, og de som jobber der er profesjonelle psykologer o.l. Spør PPT på hjemstedet ditt om det finnes noen slik base i nærheten av deg. Man må søke seg inn her også via PPT eller en annen instans.

Avlastning:
Du kan søke avlastningstjenesten i kommunen din om avlastning dersom du trenger det. Husk å se på avlastningen som en måte for deg å hente deg litt inn slik at du har mer å gi til barnet ditt. Du er ikke en dårlig forelder bare fordi du ber om hjelp. Ikke alle har muligheten til å skaffe seg barnevakter som kan takle barnet dersom barnet har et komplekst adferdsmønster!
Det er bedre å klare å gi 100% i 90% av tiden, enn å bare ha 90% å gi 100% av tiden!!!
Kommunen kan skaffe et avlastningshjem hos en familie som passer for barnet ditt og de er kontaktpersoner mellom deg og avlastere. Avlasterne blir betalt av kommunen og tjenesten er gratis for deg som bruker.
Kontakt Sektor for Helsevern og Sosiale Tjenester, avd for Barn og Familier eller tilsvarende i kommunen din. Dette er ikke barnevernet!! Man kan selvfølgelig søke om avlastning via barnevernet om man ønsker det, men det er vanligvis lettere å søke via kommunen.

Omsorgslønn:
Du kan søke kommunen om omsorgslønn, men dette er utrolig vanskelig å få gjennomslag for dersom du ikke har spesielt tungtveiende grunner. Kommunen sier det ikke, for det har de ikke lov til, men de har rett og slett ikke råd til å gi mange omsorgslønn. Du må nesten ha et multihandikappet barn for å få gjennomslag for omsorgslønn i kommunen, men selv da er det vanskelig og beløpet ikke stort å skryte over... I tillegg må du ha søkt om hjelpe- og grunnstønad fra Trygdekontoret før omsorgslønn ev. innvilges. Du har ikke ”krav” på omsorgslønn fra kommunen i følge loven. Det er helt og holdent opp til kommunen.

Pleiepenger:
Den som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, har rett til pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig pleie og /eller tilsyn fra en av foreldrene. Dersom barnet er kronisk syk eller funksjonshemmet gjelder retten til barnet er 18 år.
(Folketrygdloven, kap 9, § 9-10 til 9-15)
Har barnet vært innlagt på en behandlingsinstitusjon for sin adferdsproblematikk må institusjonen skrive en legeerklæring som sier at den videre oppfølgingen av barnet er så omfattende at den er uforenelig med arbeid, fulltid eller deltid.
Denne stønaden er skattbar og samme størrelse som en sykelønn er. Du må være yrkesaktiv for å ha rett til denne.

Særfradrag på likningen:
Dersom du har uvanlige store utgifter i forbindelse med ditt barns sykdom, kan det kreves særfradrag for dette i likningen. Det må dreie seg om utgifter den du forsørger (eller du selv) ikke ville hatt uten sykdommen.Egenandeler til medisiner og helsetjenester som ikke dekkes av det offentlige kan trekkes fra og det samme gjelder leiet hjelp til pleie og husarbeid. Det samme gjelder uvanlig stor klesslitasje (dersom man ikke har grunnstønad som dekker dette). Merkostnader ved ferie kan også gi rett til særfradrag. For fler detaljer; se rettleinga til selvangivelsen eller se på
skatteetaten.no

Støttekontakt:
Du kan søke om støttekontakt for barnet ditt dersom det er behov for det. Støttekontakten kan ha ansvaret for barnet noen timer en ettermiddag i uka for f.eks å ta barnet med på en ukentlig aktivitet, kino, konserter mv. Støttekontakten skal hjelpe brukeren til en meningsfull fritid, mestre hverdagen og oppnå kontakt med andre. Du søker til kommunen om støttekontakt, samme sted som du søker om avlastning.

Ledsagerbevis:
Du kan søke kommunen om ledsagerbevis for barn som er eldre enn 8 år. Ledsagerbeviset skal brukes til å ledsage barnet på kino, togreiser, flyreiser o.l. hvor barnet ikke kan gå alene, selv om et friskt barn på samme alder hadde kunne gjort det. Ledsagerbeviset gir rabatter på en del steder, og gratisbilletter andre steder, for ledsageren.
Et barn med AD/HD eller liknende, kan ikke nødvendigvis gå på bussen, toget, kinoen eller tilsvarende alene selv om jevnaldrende kan det! Ordningen er ment for å forebygge isolasjon og bidra til økt livskvalitet. Ikke alle kommuner har innført ledsagerbevis. Noen private arrangører aksepterer også beviset.

Hjelpemidler:
Du kan søke kommunen du bor i om hjelpemidler til barnet ditt. Kanskje trenger barnet ditt PC for å få motivasjonen og fokusen som er nødvendig for å gjøre lekser??? Søk kommunen om det. Du søker til Hjelpemiddelsentralen i kommunen din. Snakk med de som jobber sammen med deg om barnet ditt (PPT, BUP eller liknende) om en redegjørelse for behovet fra dem, og hva som er mest hensiktsmessig for deg å søke om, alt etter hvilke behov barnet ditt har.

Samtalegrupper:
Dersom du er med i ADHD Norge eller liknende foreninger; sjekk om der finnes en samtalegruppe du kan være med i. Det kan gi deg utrolig mye, siden du da bare møter andre foreldre med tilsvarende ”problembarn”. Man har muligheten til å utveksle erfaringer og få tips av andre i samme situasjon som en selv. Slike grupper møtes stort sett én gang i måneden.

Se ogå våre sider på tips om hva du som forelder kan gjøre her.

Se også vår side om skolen her. NY!