ASPERGERS SYNDROM

Denne diagnosen er allment akseptert som betegnelse for en funksjonshemming som har et klart slektskap med autisme. Forskjellen er at personer med Asperger er bedre språklig og intellektuelt enn autistiske barn.

Asperger-barn har ikke noen vesentlig forsinkelse i språk eller følelsesmessig utvikling. Diagnosen forutsetter at barnet kan gjøre seg forstått ved enkeltord til 2-årsalder og kan snakke i setninger til 3-årsalder eller tidligere.

Barna er normalt begavet, men kjennetegnes av;

• En del barn kan være motorisk forsinket og framstå som klossete.
• Vansker med sosial samhandling.
• Uvanlig intens interesse eller begrenset, gjentakende eller stereotyp adferd, interesser eller aktiviteter.

Forekomsten av Aspergers syndrom synes å ligge rundt 4 promille og gutter får diagnosen oftere enn jenter. Det er grunn til å tro at tilstanden har en viss arvelighet.

Barn og unge med Aspergers syndrom kan utvise sterk uvilje mot endringer i omgivelser og rutiner og kan virke gammelkloke og forsiktige.
Mange av disse barna synes det er lettere å være sammen med voksne enn jevnaldrende, fordi voksne viser mer velvilje og romslighet.
Noen har vansker med å ta andres perspektiv, men klarer de det, vil de bry seg om og føle empati.
Mange har problemer med å kjenne igjen ansikter.
Mange har lærevansker selv om de er normalt begavede. Det kan være lese- og skrivevansker eller matematikkvansker. Disse barna er veldig konkrete i sin tankegang og mange får faglige problemer når de har gått noen år på skolen.

Sansemessige problemer kan være et problem for mennesker med Aspergers syndrom. De kan være overfølsomme for lyder f.eks og forstår ofte skriftlige instruksjoner bedre enn muntlige. På grunn av sin sosiale tilbortkomming, begrensede interesser og noen ganger orginale væremåte, kan elever med Aspergers syndrom være særlig utsatt for mobbing.
Mange utøver repeterende adferd som gjør at andre barn vil kunne latterliggjøre dem. Mange vil gjerne ha den sosiale kontakten som er vanlig i samfunnet, men får det bare ikke helt til.
De synes at prat om deres spesielle interesser går lett og greit, men takler ikke vanlig prat om løst og fast. Det blir for vanskelig, så de trekker seg heller unna.

På skolen kan elever med Aspergers syndrom legge til seg faste bevegelsesmønstre eller ritualer som kan virke merkelige på andre elever. Dette kan være en overlevelsesmekanisme for å håndtere maksimalt stressede situasjoner, som f.eks friminutter.
Fordi elever med Aspergers syndrom kan være lite selvdrevne og sosialt isolerte, får mange en assistent i større eller mindre deler av skoledagen. Faren er at de kan bli for knyttet til denne ene voksne.

Fordi slike barn kan ha problemer med overraskelser og uforutsigbare situasjoner, er det viktig at situasjoner (klassetimer, turer e.l) legges mest mulig til rette slik at de ikke skaper usikkerhet.
Elever med Aspergers syndrom besitter ofte personlige egenskaper og en spisskompetanse innenfor et felt som kan gjøre at de blir enere innenfor sitt felt når de kommer opp i arbeidslivet. Det er derfor viktig at skolen da ikke blir en gjennomgående øvelse i alt eleven ikke kan, men i stedet hjelper eleven med å utvikle de sidene som er de sterkeste. Dette vil øke sjansene for personen til å fremstå som ”ekspert” i stedet for raring senere i livet.