AD/HD

Denne siden er opprettet for å hjelpe barn, foreldre, familie og andre som har spørsmål om AD/HD.

Først litt fakta:

AD/HD står for “attention deficit / hyperactivity disorder”. Oversatt på norsk blir det oppmerksomhetssvikt / hyperaktivitets forstyrrelse. Før kalte man denne liselsen for MBD, men det er man nå gått bort fra. I Sverige kalles den for DAMP, men har da enkelte andre diagnose-kriterier. Noen barn får diagnosen ADD, som er det samme som AD/HD, bare uten den hyperaktive biten.

Tidligere skrev man bare ADHD rett frem, mens man i dag bruker diagnosen med delestrek fordi det ligger det tre grupperinger i denne betegnelsen:

Årsakene for at man får denne lidelsen er de lærde ikke helt enige om, men det ser ut til at arvelighet har mye av skylden. Noen undersøkelser viser også at lav fødselsvekt eller prematur-fødsel kan ha noe med saken å gjøre, uten at man har kunnet fastslå dette med sikkerhet.

Etter det man vet er et sted mellom 50-90% av de som har AD/HD gutter, så det er ”relativt” få jenter med AD/HD, alt etter hvilken prosentandel man forholder seg til. (Tallet er sprikende pga av mange forskjellige forskningsresultater.)

Grunnen til at AD/HD oppstår, ser ut til å være at en mekanisme i hjernen som skal hjelpe med å styre impulsivitet, konsentrasjon og aktivitetsnivå, bl.a., ikke fungerer skikkelig, slik at signaler hjernen sender fra en del til en annen, ikke kommer frem slik de skal. Hjernen mangler eller har for lite av noe som heter dopamin og seratonin.

Symptomer er bl.a. høyt aktivitetsnivå, konsentrasjonsforstyrrelser og impulsivitet i i forskjellige grader og kombinasjoner. Mange barn har også vansker på andre områder som for eksempel klossethet, vanskelig og ukontrollerbart temperament eller lærevansker. Noen barn har også problemer med å sove.
Ofte ser man symptomer i tidlig alder, hvor barna har problemer med grensesetting og ellers kan være svært krevende, mens de i andre tilfeller kan være over-passive.
I lek med andre barn kan de være svært dominante, ha liten forståelse for andres behov og følelser, lite målrettet adferd eller kan ha lav frustrasjons- og toleransegrense.
Noen kan ha en svært sterk seksualdrift fra skolestart.
Ikke alltid ser man tydelige tegn fra barna er små!
I mange tilfeller ser men ikke symptomene tydelig før barnet er i skolealder.

Når du har et barn som viser tegn som peker i retning av AD/HD, bør foreldrene være svært konsekvente i sin oppdragelse. Man må være forutsigbar og bestemt, slik at barnet til enhver tid vet hva det må forholde seg til.

Mange barn som sliter med AD/HD blir behandlet med Ritalin, Dexidrin, Concerta, Stratterra (Stratterra er ikke sentralstimulerende og virker i 24 timer) eller andre tilsvarende medikamenter. Medisinen får ”roet” ned barnet, slik at det får mulighet til å kjenne på følelsene sine, mulighet til å tenke én tanke ferdig før neste tanke kommer og muligheten til å konsentrere seg (mer) eller rett og slett muligeten til å filtrere intrykk på samme måte som friske barn, i stedet for å ta inn ”40 kanaler” på én gang, som en del AD/HD’ere uttrykker det.
Bare for å ha sagt det; medisinen doper ikke barna ned, den hjelper dem til å fungere på en bedre måte!

I likhet med med andre legemidler kan også disse gi bivirkninger, men stort sett er det harmløse bi-effekter som f.eks redusert apetitt så lenge medisinen virker. Andre kan få andre mer alvorlige bivirkninger som problemer med å sove, hodepine o.l. Spør legen om dette! Medisinen er et fantastisk hjelpemiddel for de barna som har effekt av den.

Diagnosen

For å få diagnosen, er det en del krav en må oppfylle. Seks eller flere av de følgende symptomene i minst én av gruppene under må være oppfylt, og tilstanen må ha vart i minst 6 måneder i en så stor grad at det ikke samsvarer med alder eller utvikligstrinn ellers.

Oppmerksomhetssvikt:
• Merker seg ikke detaljer eller gjør ubevisste feil i skolearbeid, arbeid eller andre aktiviteter.
• Har ofte problemer med å opprette oppmerksomheten ved arbeidsoppgaver eller lek.
• Det virker som personen ikke hører etter når han/hun blir snakket direkte til.
• Følger ofte ikke instrukser og klarer ikke fullføre skolearbeid, oppgaver i hjemmet eller andre plikter (dette er da ikke forårsaket av at instruksen ikke er forstått eller opprørsk adferd).
• Har ofte problemer med å organisere oppgaver eller aktiviteter.
• Unngår, misliker eller vegrer seg ofte for å utføre oppgaver eller aktiviteter som krever vedvarende tankearbeid (f.eks: skolearbeid, lekser o.l.)
• Mister ofte ting som er nødvendig for å utføre oppgaver eller aktiviteter (f.eks. leker, lekse-opplysninger, bøker, verktøy o.l.)
• Blir ofte forstyrret av lyder eller synsinntrykk o.l.
• Glemmer ofte noe når han/hun utfører daglige aktiviteter.

Hyperaktivitet/Impulsiviet:
• Beveger ofte hender, fingre eller føtter mye og ”vrir” seg i stolen.
• Går ofte fra plassen sin i klasserommet eller i andre situasjoner der det er krevet at man sitter på plass.
• Springer, klatrer eller kryper i situasjoner der dette ikke passer seg ( hos ungdom og voksne kan det begrense seg til en følelse av rastløshet).
• Har ofte problemer med å leke eller holde på med en aktivitet; stille.
• Er ofte i farta, eller det virker som om at personen er drevet av en evig-gående motor.
• Snakker ofte veldig mye.
• Sier ofte svaret før spørsmålet er ferdig stillet.
• Synes ofte det er vanskelig å vente på tur.
• Avbryter ofte andre, eller trenger seg på (legger seg i andres samtaler eller leker).

I tillegg skal disse kriteriene oppfylles:
• Det er et krav om at symptomene har forårsaket problemer før 7-års-alderen.
• Problemene ha oppstått på minst to av livsområdene, f.eks: hjem, skole, kameratflokken.
• Det må være klare hemminger for personen p.g.a symptomene i sosial, akademisk eller yrkesmessig fungering.
• Symptomene skal heller ikke være tilstede på grunn av andre psykiske problemer, som f.eks. utviklingshemming, Schizofreni e.l.

Les også på sidene Rettigheter og Foreldretips for flere tips om hva vi som foreldre kan gjøre.