Eksempel på en hverdag med en AD/HD gutt:

Denne historien fant jeg på en Amerikansk side og den viser så godt hvordan hverdagen med et AD/HD barn kan være, at jeg bestemte meg for å bruke den her som et eksempel.
Gutten i vår historie heter derfor Stefan. Han er ca 7 år:

Stefan står opp kl. 06.00 på morgenen. Bussen kommer ikke før kl. 07.45. Allikevel mister han bussen minst én gang i uken! Moren hans må hele tiden sjekke at han gjør alt han skal gjøre. Om hun hadde bedt ham kle på seg og latt ham gjøre det alene, ville det ha vært midt på formiddagen før han var ferdig med å kle seg, så hun må mase for å få på ham klærne.
Ved frokosten bare leker han med maten, så moren må mase på ham da også.
Å få vasket ham er en annen historie. Moren føler det som om at hun dytter en stor sten opp en bratt bakke hver morgen, og den stenen er Stefan.
Så må hun finne frem hansker, lue, sko og andre ting han skal ha med seg på skolen, og som hun er sikker på at hun satte frem dagen før... Når Stefan så springer til bussen, ser hun at han kommer seg på og sukker lettet når han er ombord.

På bussen setter Stefan seg ved siden av sjåføren, siden det ser ut til å være et sted han kan holde seg litt unna bråk. Hun ser til at han ikke snubler over ei bikkje, knuffer til noen eller havner i bråk når han går av bussen. Stefans lærerinne overtar når han går av bussen. Stefan er heldig; han får sitte på fremste rad ved siden av frøken. Hun ber klassen ta opp boken de nå skal bruke, og legger til ”Stefan, kom tilbake på plassen din og ta opp den blå boka!”. Hun vet, uten å se, at han allerede er oppe og går.
Senere skal de sitte i en sirkel for å høre høytlesning, og Stefan lytter mens han går rundt på utsiden av sirkelen. Stefan sier han lytter best når han går omkring. Når de senere skal gjøre noen arbeidsoppgaver, hjelper lærerinnen en annen elev, før hun igjen prøver å få Stefan til å sette seg og konsentrere seg om oppgaven. Så må hun hjelpe et annet barn, og så tilbake til Stefan for å få ham tilbake på oppgaven igjen...
Hvis ingen av de andre barna ikke trenger noe spesielt med hjelp, kan lærerinnen hjelpe Stefan med nesten halvparten av oppgavene på arket. Dersom de andre ungene trenger mye hjelp, har Stefan vanligvis et tomt ark, eller at ark fullt av gale svar. Når de kommer til naturfag, stråler Stefan som en sol; her vet han alle svarene. Selv om lærerinnen ikke spør om noe, gir Stefan alle svarene.
I friminuttene er Stefan ute som et skudd, og vaktene ute må se til at Stefan ikke havner i trøbbel og bruker opp all energien sin på slossing.

Kl. 13.00 ringer telefonen hjemme hos moren til Stefan. Hun svelger og håper at det ikke er lærerinnen til Stefan som ringer for å fortelle han han er i bråk igjen. Hennes bønner er hørt! Det er første gang denne uken hverken lærerinnen eller rektor ringer! Hun kysser nesten Stefan når han kommer hjem. Det er bare det at han holdt på å slå ned nabojenta med en kjepp han fant når han kom av bussen. Han så ikke på noe spesielt, han bare svingte den omkring...
Når Stefan er hjemme fra skolen, spiser han som en hest! På skolen har han ikke tid... Så er han utenfor og leker en stund før faren kommer hjem fra jobben.

Når faren er hjemme, er det tid for lekser. Moren prøvde å gjøre lekser med ham tidligere, men en gang skrek hun så høyt til ham at naboen kom over for å se hva som var på ferde. Og problemet? Hvordan staver du ”båt”? Stefan stavet det ti ganger, men det var før en fugl landet utenfor vinduet! Etter det kan ikke Stefan huske hvordan man staver ”båt”...
Faren og Stefan gjør lekser i en times tid ovenpå og noen ganger har de fått gjort litt lekser, noen ganger ikke... Etterpå ser de begge ut som om de har hatt en tøff time på gymmen...
Etter dette går det ganske greit. Litt slåing, noen ødelagte leker og en masse lego senere er det tid for sengen. Stefan legger seg ganske greit nå for tiden....