Hva kan VI gjøre som foreldre for å hjelpe barnet vårt???

Her har jeg satt opp en del tips for hva du som forelder kan gjøre for å hjelpe barnet ditt. Det finnes mange teorier, mange teknikker og så videre. Jeg har tatt med behandlingsmetoder, dietter m.m. Se om du finner noe nyttig informasjon på denne siden.

********************************************

Det er forsket på det i en årrekke, og i USA har de et behandlingsprogram som heter
”1-2-3-Magic” som brukes i behandlingen på AD/HD-barn. For tips for TS-barn, trykk her.

”1-2-3-Magic” er et adferds-program for behandling av barn med adferdsproblemer, enten de har AD/HD, ODD, TS eller noe annet, eller rett og slett bare har adferdsproblemer i det store og det hele.

Dette er ”1-2-3-Magic”:

1. Bestem deg for hva som er den viktigste adferdsendringen du ønsker!
   I stedet for å fokusere på å ”være snill”, prøv f.eks å få slutt på slåing og banning i stedet.
2. Vær helt klinkende klar på hvilken adferd du ønsker. Ikke vær diffus.
   Å si ”hør etter når jeg snakker til deg” vil ikke ha noen virkning fordi det er alt for diffust! Si heller ”sett deg her og se på meg når jeg snakker til deg!”.
3. Vær konsekvent!
   Et barn med adferdsproblemer kan ikke ha flere sett med regler som gjelder ettersom hvem han/hun snakker med. De samme reglene som gjelder hos mamma og pappa må gjelde sammen med barnevakten.
4. Bruk straff og belønning tilpasset ditt barn.
   Det som virker på et annet barn trenger ikke nødvendigvis virke på ditt.
5. Belønninger burde ikke være penger eller noe som er kjøpt.
   Bruk heller innvilgelse av privilegier eller aktiviteter barnet kan få lov til å gjøre.
   Belønningene skal ikke være så dyre at du må ta opp et lån!
6. Det må være en balansert miks av negative og positive konsekvenser.
   Man skal ikke gjøre ”programmet” om til eventyrland, men man skal heller ikke gjøre alt om til en straffeanstalt! En typisk belønning burde være å få være lengre oppe i helgen eller å få velge hva man skal he til middag en dag, mens en typisk straff burde være å måtte gå på rommet sitt eller ikke få lov til på å se på TV.
7. Det må være enkelt og direkte, slik at barnet kan forstå hva som forventes av det!

Husk også at man ikke kan beregne at barnet er like gammelt emosjonelt som det er i alder, da diagnosene hemmer barnet litt der. Trekk fra ca. 1/3 av alderen til barnet for å finne den emosjonelle alderen!
Med andre ord er et barn som er 9 år bare 6 år emosjonelt.

Dietter

Forskning over en årrekke, har ikke klart å bevise at visse dietter kan virke mens andre ikke gjør det. Derimot er jo hvert enkelt barn forskjellig (ikke to barn med AD/HD er like), så selv om det ikke hjelper en annen unge, kan det kanskje hjelpe din. Her må man enkelt og greit prøve seg frem.
På den annen side har man funnet ut at mange barn reagerer på E-stoffer i maten, spesielt disse knall-fargene du kan finne i godterier o.l. og blir spesielt hyper og /eller agressive etter inntak av disse. Det samme gjelder tilsetningsstoffer og konserveringsmidler.
Enkelte mener at mange barn reagerer med hyperaktivitet og aggresjon ved inntak av vanillin (som finnes i det meste av godter og annen mat, det er også hovedingrediensen i Vaniljesukker, forsåvidt), men dette er ikke dokumentert i egen forskning per i dag. Noen barn reagerer på sukker, mens andre ikke gjør det. Mange barn reagerer derimot på ”junk-food”, altså hamburgere, chips o.l., men ikke alle her heller...
Husk derimot at for AD/HD-barn er frokost vel det viktigste måltidet i løpet av dagen. Enda mer enn det er det for friske barn.

Aktiviteter

Alle barn trenger aktiviteter utenom skolen. I en eller annen form. Finn noe barnet ditt er flink til og la det holde på med det. Noen barn er flinke i karate, noen i klatring, noen liker best å hugge ved eller måke snø. Viktigst av alt; de aller fleste som er hypre, har problemer med lagsport. La ikke barnet ditt møte nedtur etter nedtur. Gjør en grundig gjennomgang av hva barnet liker og kan og finn noe som han eller hun kan utmerke seg litt i. Enten det er i sykkelklubben, i gym’en eller noe annet. Ingenting er vel så styrkende for selvbildet som å gjøre det bra i noe.

Venner

De fleste barn med AD/HD, ODD eller andre typer for adferdsproblemer har store vanskeligheter med å skaffe seg venner og holde på dem. AD/HD’ere sliter gjerne ut vennene sine. Gjør en innsats som forelder, selv om det tar litt tid og krefter og ta med barnet og en venn eller to på forskjellige aktiviteter. Dette trenger ikke være noe dyre ting, du skal ikke akkurat ta opp lån for å aktivisere småen! Lag en bakekveld, gå i akebakken med dem, spill brettspill sammen med dem, ta dem på svømming eller finn på noe annet som barnet og vennene kan kose sag sammen med. Ideen er at du som voksen er der for å guide barnet ditt, for å hjelpe til med konfliktløsninger og roe ned. Delvis voksenstyrt lek er svært gunstig for en del slike barn i perioder. Etterhvert har de lært seg flere adferdsmønstre, lært mer om samspill, om hva som er riktig og galt i samspill, slik at de klarer seg bedre og bedre på egenhånd.