Jenter med AD/HD

Antall jenter med AD/HD har økt kraftig de siste årene mens man samtidig er blitt mer oppmerksom på forskjellene mellom jenter og gutter. AD/HD arter seg ofte annerledes hos jenter enn hos gutter. Jenter er stort sett ikke like hyperaktive som det gutta er, men allikevel blir jenter diagnostisert etter de samme kriteriene som guttene blir. Det er derfor grunn til å tro at noen jenter ikke blir oppdaget pga av forskjellene mellom kjønnene.

Antall gutter i forhold til jenter som har AD/HD varierer voldsomt ettersom hvor man henvender seg, fra 2-3:1 til 9:1. Av over 6000 studier som er gjort på AD/HD siden 1970 er bare ca 50 (!) inklusive jenter!! Man tror at ca 2% av den norske befolkning har AD/HD.

Man har grunn til å tro at årsaken til forskjellen mellom kjønnene har med østrogennivået og forskjellene i hjernen å gjøre. Det er nemlig bevist at den kvinnelige hjernen fungerer annerledes enn den mannlige. En av de mest markante forskjellene er når symptomene gjør seg gjeldende. Hos gutter er det gjerne i begynnelsen av barneskolen problematikken starter mens problemene ikke topper seg for mange av jentene før de kommer i puberteten.

Mødre med AD/HD er ifølge en studie yngre enn jevnaldrende når de får sitt første barn. Under svangerskap er også nivået av østrogen høyere enn normalt og mange kvinner med AD/HD sier at symptomene er dempet når de er gravide. Mange sier også at svingningene er store i forbindelse med menstrasjonssyklus. Man tror at nivåene av dopamin og serotonin er lavere ved lavere østrogennivå, slik at dette påvirker symptomene. Derfor kan symptomene være sterkere når kvinner med AD/HD er premenstruelle eller i menopause.

Jenter med AD/HD har ikke nødvendigvis de samme ”tegnene” på AD/HD som gutter har. De er ikke nødvendigvis like utragerende og utfordrende som gutter og er gjerne hyper-verbale i stedet. For i motsetning til gutter med lidelsen, er mange jenter mer innadvendte og mentalt fraværende. Du kan gjerne si de er mer distré. De kan være stille og rolige, initiativløse og tilbaketrukne på skolen, eller de kan være som guttene; urolige og hyperaktive.
Det finnes selvsagt gutter også som har de samme symptomene som jenter har.

Om gutter har lite selvkontroll tillegger man det gjerne at de rett og slett er gutter, mens man ikke tolererer den samme mangelen på selvkontroll hos jenter. Det gjør at jenter bruker utrolig mye krefter på å ”ta seg sammen”, som da fører til at de har lettere for å bli utslitte og deprimerte. Den avgjørende faktor er derfor konsentrasjonsproblemer om man skal sette en diagnose. Problemet her er at diagnosen krever problemer på to områder og foreldre ser gjerne begge kjønn, mens lærere bare ser guttene, slik at en diagnostisering blir vanskeligere.

En av de mest vanlige følgetilstandene hos jenter er depresjon og i mange tilfeller er faktisk det den diagnosen som blir stilt først! Andre typiske følgetilstander er angst og humørsvingninger, noe som kan gi et slitsomt følelsesliv både for AD/HD’eren og for omgivelsene. Disse tilstandene er mest typisk etter puberteten.

Mange jenter med AD/HD er lite skoleflinke, noe som kommer av konsentrasjonsvansker. De kan ha problemer med grensesetting ovenfor andre, som f.eks det å si nei, og derfor være utsatte i jobbsammenhenger bl.a. Disse jentene er gjerne sensitive og kan oppleves som svært ”hårsåre” av omgivelsene. De ser ikke sin hypersensitivitet som en fordel, heller som en byrde. Ettersom det er så mange følelser de ikke klarer å håndtere, sliter mange med et negativt selvbilde og noen får depresive reaksjoner og/eller angst av dette.
Noen kompenserer for sitt indre kaos med å utføre tvangspregede handlinger som f.eks vasking, telling, sjekking o.l. De har behov for hjelp og behandling. En del jenter sliter med søvnproblemer fordi hjernen ikke klarer å slappe av.

Forholdet til jevnaldrende kan også være et stort problem for disse jentene og mange sliter også i parforhold som voksne.

Oppmerksomhetssvikt hos jentene kan gjøre at omgivelsene oppfatter dem som trege, langsomme, søvnige, dagdrømmende, lett forvirrete og som om at de er i en slags ”tåkeheim” og ikke hører etter. Mange jenter viser heller ikke så mange tegn på AD/HD før de er kommet over 7-årsalderen, hvilket gjør diagnostisering vanskelig (et av diagnosekriteriene er at problemene skal ha vært tilstede før 7-års-alder).

Jenter med AD/HD har sjeldnere adferdvansker enn gutter med AD/HD. Dermed ser man ofte ikke at det foreligger en funksjonssvikt. Det er tross alt lettere å overse dagdrømming og ”fjernhet” enn uro og hyperaktivitet. Jenter kan også ha problemer med å finne riktige ord og planlegge hva de skal si. Jenter med AD/HD skiller seg fra jevnaldrende ved at de er for masete, for pågående, for intense eller for stille, for sky eller for tilbaketrukket.

Jentene har også en høyere risiko for å bli utsatt for psykisk stress og de er mer utsatt for tilleggsvansker pga oversensitivitet. Studier har også vist høyere forekomst av selvmordstanker hos jenter enn hos gutter. Dette kan jo ha en sammenheng med overfølsomheten mange har i forhold til eget følelsesliv.
Overfølsomheten kan gi seg utslag på mange forskjellige måter. Det kan være at man fornemmer andres syn på en selv mens adre er svært sensitive på lyder, lukt, smak, lyder, berøringer e.l. Noen misliker så sterkt berøringer at de har problemer med f.eks å stå i en kø hvor andre dulter borti en mens andre igjen kan bli overfokusert på ting de synes er godt.

Noen studier mener å ha påvist mindre effekt av sentralstimulerende medisiner på oppmerksomhetssvikt-symptomene enn på hyperaktivitet-/impulsivitet-symptomene.

**************************************************

Det finnes tre typiske AD/HD-typer innenfor jenter og jeg gjengir dem her:

Hyperaktiv/impulsiv type
Disse jentene ligner på de fleste gutter med AD/HD og utgjør en liten prosent av jenter med AD/HD. Det er snakk om de høyrøstede, fysisk overaktive jentene som avbryter, krever mye oppmerksomhet og er modige, vågale og har høy grad av risikoatferd. Noen hører ikke etter og har en aggressiv stil. De utmerker seg med sin lite ”jentete” atferd og liker ofte gutteaktiviteter. De fleste er viljesterke og reagerer med sterke følelser. Skolearbeidet bærer
gjerne preg av hastverk og lite gjennomtenkte løsninger. Det hevdes i litteraturen at foreldre har mindre toleranse for hyperaktive jenter enn gutter på grunn av at forventningene til jenter
fortsatt dreier seg om å være rolige og pliktoppfyllende.
Hyperaktivitet hos jenter og kvinner kan også ta andre former enn det vi vanligvis forbinder
med en hyperaktiv atferd. Noen er hyperverbale med uavbrutt prating og andre
er hypersosiale med stor pågåenhet overfor andre. For noen tar hyperaktiviteten form av
hyperseksualitet. Mange er utprøvende i forhold til rusmidler. For andre igjen dreier det seg om hyperaktiv tankevirksomhet i form av tankesprang som pågår i ett sett og aldri lar tanken hvile.

KJØNNSFORSKJELLER HYPERAKTIV/IMPULSIV TYPE KOMBINERT TYPE FØLGETILSTANDER

Kombinert type (oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet/-impulsivitet)
Denne typen AD/HD dreier seg om jenter som fremstår som rastløse og fiklete, hyperaktiviteten tar gjerne form av hyperverbalitet. Noen er spesielt urolige.
Frustrasjonsterskelen er ofte lav og de overreagerer fort med å la følelsene ta overhånd. Hjemme er de ofte negative og irritable og alt som i deres øyne er galt, er alle andres feil. De fremstår ofte som glemsomme, uorganiserte og med liten evne til å konsentrere seg om noe særlig lenge av gangen.

Hovedsakelig uoppmerksom type
Fagpersoner med lang erfaring i å utrede og behandle mennesker med AD/HD, mener at det
er i denne gruppen man finner majoriteten av jenter og kvinner med AD/HD. Det hevdes at de aller fleste kvinner med AD/HD av hovedsakelig uoppmerksom type, er udiagnostiserte. Det dreier seg om jenter som er mer lydige enn ulydige, noe passive og vanskelige å engasjere
(hypoaktive). Ofte har de et passivt forhold til læring og skole. De blir imidlertid ikke oppfattet til å ha vansker fordi de ikke bryter forventede atferdsnormer, slik de med hyperaktivitet som regel gjør. Det påpekes ofte fra skolehold at jentene er søte og hyggelige, men at de må trene opp motet til å snakke høyt i klassen og ikke være så sky og tilbakeholdne.
Hovedsakelig uoppmerksom type jenter og kvinner er ofte svært sjenerte og misliker sterkt fokus på egen person i forsamlinger.
Noen opplever direkte angst ved tanken på å skulle si eller lese noe høyt i en forsamling.
Angsten kan også bli et hinder for å greie å uttrykke seg, selv om man vet svaret, til og med alene i samtale med en annen. Disse jentene og kvinnene følger tilsynelatende med i undervisning eller samtale med andre, men mister raskt motet og gir fort opp ved motgang.
De fleste mangler tro på seg selv og er raske til å si at de ikke kan, vet eller husker. Det er en
stor utfordring for denne gruppen å skulle gjøre mentalt krevende arbeid, tankearbeid.
Det er vanskelig å holde seg på sporet og de fleste blir fort slitne når de løser oppgaver eller leser. Uoppmerksomme jenter og kvinner har en tendens til å være uorganiserte og glemske. Mange har store bekymringer rundt skolearbeid eller jobb og svært liten tro på egne evner. De undervurderes ofte med hensyn til intelligens fordi det er svært vanskelig for dem å yte i forhold til sitt potensiale.
De med høy intelligens kompenserer for vanskene i mange år med sine sterke intellektuelle ressurser. Mange møter imidlertid veggen etter noe år på grunn av stadig økende krav i utdanning og jobb, kombiner med krav til sosial fungering og eventuelt familieliv. Det blir for noen simpelthen snakk om overbelastning over tid. For en del stopper det helt opp. Depresjon og angst kan da ta overhånd.
Uoppmerksomme jenter er ofte umodne og leker helst med yngre barn. De blir i stor grad avvist av jevnaldrende jenter fordi de er barnslige.

(Kilde: ADHD-Norge)

For å vite mer om diagnosen som helhet, se også siden om AD/HD generelt.
For å lese mer om jenter med AD/HD kan du også se på siden til ADHD Norge.

**************************************************

Som en oppsummering nevner jeg de mest typiske symptomene igjen og minner om at symptomene varierer med alder og graden av AD/HD;

• Prater mye
• Glemmer
• Argumenterer
• Har problemer med å holde orden
• Lekseproblemer
• Dagdrømmer
• Vanskelig å ”få i gang”
• Svarer vagt
• Henger ikke med på skolen
• Agresjonsutbrudd hjemme
• Rastløshet
• Fritidsproblem
• Begynner mye men blir ikke ferdig
• Utenfor i klassen

I tenårene kan disse symptomene også komme til syne;

• Energiløshet
• Problemer med å gjøre selvstendig skolearbeide
• Skulking (Spesielt i gymnastikk på skolen)
• Tar risikofylte valg
• Dårlig motivasjon

.